-
- Ja, hva sa du Trond?
- Om det er hyggelig her med fellesmiddager og sånn?
- Jo, jo, men jeg kjenner ingen. Vi har ikke noe å snakke om bare fordi vi er like gamle.
Jeg har lest Trond Bredesens bok MORA MI. En bittersøt og melankolsk fortelling om mora Johannes (1921-2011) to siste leveår på et sykehjem. Fortellinga er tegnet og tempoet er rolig.
Gjennom skisser, tobilders tablåer og noen lengre seriestriper følger vi hans mors dager hvor virkeligheten og gamle erindringer blandes i hodet på den gamle kroppen. Sykehjemmet er utmerket, personalet gjør en suveren jobb, de to sønnene besøker mora ofte.
- Bor jeg her, eller er det du som bor her? spør hun sin voksne sønn.
Vi følger hennes vei mot slutten.
Boka er en nøktern og respektfull beskrivelse av å bli gammel og hjelpesløs. Alle som har besøkt, jobbet eller hatt mor eller far på et sykehjem vil kjenne igjen mange situasjoner, dialoger og en stadig dårligere helse. Kroppen svinner hen, hodet henger, føttene subber.
Mine foreldre var aldri på sykehjem. Jeg har bare sporadisk besøkt gamle der. Venner har hatt delt sine opplevelser og samtaler med sin gamle foreldre. Historien er ekte.
Boka er vakker og vemodig, ærlig og kjærlig. Den bør leses av alle, enten vi er potensielle pårørende eller potensielle sykehjemsbeboere - hvis vi er heldige.
22.11.2023, 09:17 Mann, 68
Rapportér
