Massepsykologi og jeg-analyse (19211 tar utgangspunkt i Gustav Le Bons
Massenes psykologi (1895). Massen hos Le Bon likner den primitive urhorden i
Totem og Tabu. Men Le Bon kunne ikke forklare hvordan massen lot seg føre og forføre av illusjoner og fantasier. I motsetning til sine forgjengere la Freud vekt på om massen har en fører. Han analyserte to såkalt kunstige masser: kirken og hæren, sosiale organisasjoner skapt gjennom ytre tvang, påbud og lover.
Få år før Adolf Hitlers Min kamp kom ut. beskrev Freud hvordan individets egenskaper blir svekket, tanker og følelser tilpasset og ensrettet. Resultatet er aggressive handlinger og en regressiv og primitiv sjelstilstand. Freuds analyse har fortsatt en urovekkende aktualitet.
I En illusjons fremtid (1927) tar Freud utgangspunkt i at religionens grunnlag er menneskelig avmakt og hjelpeløshet. Religionen oppfyller i fantasien de eldste, sterkeste og mest påtrengende ønskene til mennesket. Religionen forsoner personlige og sosiale konflikter ved å oppfylle behovet for trygghet og lengselen etter en farsfigur. Mennesket vil aldri klare seg uten illusjoner. men religionen er ifølge Freud farligere enn andre selvbedrag fordi den i motsetning til vitenskapen hviler på dogmer som er beskyttet av tankeforbud og derved immunisert mot kritikk.
OVERSETTELSE VED CHRISTIAN HEYERDAHL
ETTERORD AV EIVIND TJØNNELAND