Dette er den første boka om Det osmanske rikets historie på norsk. Det osmanske riket var en verdensmakt i over seks hundre år og satte sitt tydelige preg på europeisk historie. Forfatteren følger utviklingen fra rikets grunnleggelse rundt år 1300 til rikets fall i 1922, da den siste sultanen ble styrtet. På sitt største, rundt 1600, omfattet Det osmanske riket blant annet Anatolia, Midtøsten, deler av Nord-Afrika, store deler av Sørøst-Europa og Kaukasus. Hovedsetet lå i Istanbul, i dagens Tyrkia.
Opp gjennom historien har folk i Vest-Europa assosiert Det osmanske riket med blodtørstige sultaner, konkubiner og harem, barbari, muslimsk fanatisme og lokale herskere som utbyttet og plaget sine undersåtter. Denne karikaturen har siden levd i beste velgående, helt opp til våre dager. I tillegg til å gi en innføring i rikets indre utvikling og utbredelse, tar forfatteren et oppgjør med de mange negative stereotypiene om osmanene. Boka viser at både riket og statsledelsen var langt mer sammensatt og mangfoldig enn det som har preget vestlige forestillinger.
I serien En kort introduksjon ... gir noen av landets fremste historikere faglig oppdaterte innføringer i sentrale temaer innenfor norsk og internasjonal historie. Bøkene retter seg både mot studenter og et allment publikum. Dette er den 10. boka i serien.
