Satiriske tegninger har tjent som en slags ventilasjon i samfunnet i mer enn 15 000 år. Både herskers arroganse og allmuens dårskap har blitt stilt til skue, og ingen slipper unna. Karikaturtegningen er under press i dagens samfunn. Mediehus verden over frykter for reaksjoner på det som kan virke støtende. I denne boken følger Erle Marie Sørheim karikaturens mangslungne vei gjennom historien fra de ble risset inn på hulevegger til de i dag bare er et tastetrykk unna. Sørheim utforsker sprengkraften i det visuelle uttrykket som gjør at noen streker på et papir provoserer langt mer enn bindsterke bokverk. Og gjennom intervjuer med blant annet Flemming Rose fra Jyllan-Posten og Riss fra Charlie Hebdo-redaksjonen for man et innblikk i konsekvensene av å spøke med det noen oppfatter som det aller helligste, religionen. Omtalen er utarbeidet av BS.
Verdens eldste karikaturtegning er rundt 15 000 år gammel. I dag er karikaturen en truet kunstart - i internasjonal presse ser vi en tendens til at satiretegningene kuttes ut. Frykten for kraftige reaksjoner er blitt stor.
Hvorfor faller det oss så naturlig å skape satire, og hvorfor kan den provosere mer enn tusen ord? I denne boka går Erle Marie Sørheim gjennom historien, fra hulemaleriene og frem til vår egen tid, i jakten på karikaturtegningens essens. Dette er historien om verdens første satiretegning, om hvorfor demokratene har et esel som symbol - og om hvordan det å sette Muhammed-karikaturene på trykk kan være et spørsmål om liv og død.
Boka inneholder intervjuer med blant andre Jyllands-Postens kulturredaktør Flemming Rose og Charlie Hebdos redaktør Riss. som overlevde attentatet 7. januar 2015 ved å spille død.
