Den forseglede ordre er forfatteren Kaj Skagens selvbiografi. Den er en personlig beretning som forteller om barndom og oppvekst i nor.ske indremisjonskretser på 1950- og 60-tallet, og ungdomsopprøret rundt 1970 i det revo.lusjonære maoist- og hippiemiljøet. Forfatteren forteller personlig om ungdomstidens leting etter sannhet, mening og kjærlighet, med mange dramatiske historier. Vi hører om Forsøksgymnaset i Oslo, møtet med antroposofi og den eldre Bjørneboe-kretsen, arbeidet med tidsskriftet Arken 1978-89 og de store offentlige debattene om Bazarovs barn i 1983, der han kritiserte menneskesynet som kom til uttrykk i 1970-årenes politisk orienterte litteratur, og hendelsene omkring forlagsredaktøren Sigmund Hoftuns selvmord og kritikken av romanen Himmelen vet ingenting i 1988. Forfatteren tar oss bak offentlighetens kulisse i disse og andre saker. Men først og fremst forteller han om sitt eget liv og sin egen vei gjennom livet både privat og offentlig.
Kommer vi til verden med en forseglet ordre - et ubevisst kall eller et intuitivt kompass? Kan jeg forstå mitt liv med alle dets forvillelser og funn, ulykker og lykketreff? Disse spørsmålene om det personlige livets mening, og kampen for å skape mening der den ikke .nnes, er den indre bærebjelken i denne litterære selvbiogra.en - en sjelden vare i norsk litteratur. Den forseglede ordre er forfatteren Kaj Skagens selvbiogra.. Den er en åpenhjertig beretning om barndom og oppvekst i indremisjonskretser på 1950- og 60-tallet, og i ungdoms-opprørets maoist- og hippiemiljøer rundt 1970. Han skriver om ungdomstidens leting etter sannhet, mening og kjærlighet, om møtet med antroposo.en, og om den store debatten om Bazarovs barn i 1983. Hendelsene omkring Gyldendal-redaktøren Sigmund Hoftuns bortgang og kritikken av romanen Himmelen vet ingenting i 1988 byr på ett av .ere dramatiske høydepunkter. Forfatteren tar oss med bak de ytre hendelsenes kulisser, og gir leseren del i den indre biogra.ske dramatikken i striden for å .nne sin vei gjennom livet. Den forseglede ordre kan leses som en selvbiogra.sk dannelsesroman der forfatteren gjennom den fortrolige fortelling vil forstå seg selv som menneske og forfatter.
Kaj Skagen har skrevet en personlig beretning om barndom og oppvekst i norske indremisjonskretser på 50- og 60-tallet og ungdomsopprøret i det revolusjonære maoist- og hippimiljøet. Han forteller også om Forsøksgymnaset i Oslo og møte med antroposofien. Skagen omtaler sitt arbeid i tidsskriften Arken, og hans krititikk av menneskesynet som kom til uttrykk i 1970-tallets politiske litteratur. I 1988 utga han romanen «Himmelen vet ingenting» om en navngitt forlagsredaktørs selvmord. Romanen skapte skarp kritikk og fikk mye motbør. Omtalen er utarbeidet av BS.
