Forlaget skriver om denne boka:
I 1863 drømte mange om en samling av de tre nordiske riker under én konge. Skandinavismens visjon var å skape et sterkt Norden, og å forene tre folk med felles kulturelle verdier. Om dette kunne i alle fall kunstnere, vitenskapsmenn og kongehus forenes.
Sommeren 1863 utvekslet de nordiske kongene løfter om troskap i liv og død. Noen måneder senere ble Danmark angrepet sydfra, men norske og svenske politikere nektet å komme til unnsetning; danskene ble latt i stikken og beseiret av Prøysen. Dette ble skandinavismens nederlag som politisk mulighet.
Skuffelse og nederlag
Tilbake satt skuffete diktere, et Danmark som hadde tapt sine sydlige landområder, og en svensk konge som fortsatt drømte om å se sine etterkommere på de nordiske troner. Dette er det psykologiske og politiske startskuddet for historien om hvordan en dansk prins og en engelsk prinsesse mer enn 40 år senere skulle bli kalt til den norske tronen. Det er også Bomann-Larsens bakteppe for å gjøre nasjonalskaldene Ibsen og Bjørnson til sentrale aktører i dronning Maud og kong Haakons krønike.
Kvinnelig makt
På samme tid drev en dansk prinsesse sitt intrikate spill for å sikre sine barns lykke og sitt eget dynastis overlevelse. Prinsesse Louise, gift med prins Christian, senere kong Christian IX av Danmark, hadde store ambisjoner for sine barn, og hun hadde både vilje og evner til å realisere dem. Og det krevdes, for kongelige ekteskap var internasjonal politikk. Det var også kvinnenes politiske arena. Størst utfordring var det å sikre det psykologiske grunnlaget for å få prinser og prinsesser til å slutte helhjertet opp om sine arrangerte ekteskap. Her var Louise uovertruffen. Hun skapte, slik Bomann-Larsen framstiller det, en kjernefamilie av borgerlig modell innenfor kongehusets vegger. Med kjærlighet, omsorg og vekt på borgerlige dyder skulle barna læres til å ta vare på sin kongeverdighet. Og Louise fikk plassert sine barn ved de viktigste europeiske hoffene fra tsarens russiske til Victorias britiske imperium. Barna vendte med sine nye familier hjem til lange opphold på Fredensborg slott, hvor nye slekter kunne forenes. Her rullet også romansen mellom den engelske prinsesse Maud og den danske prins Carl - på nymotens sykkelhjul.
Haakons forbudte følelser
Kongelige kropper var politiske maktinstrumenter, de legemliggjorde nasjoner og var pant i stormaktenes politiske spill. Driftenes deres var vanskeligere å kontrollere. Utroskap, heterofil som homofil, var ikke kongemakten fremmed. Mer oppsiktsvekkende enn denne dobbeltmoralen og fortalt med kjærligere penn, er den kommende kong Haakons dype hengivenhet for den unge datteren i et borgerlig hjem i København. Gjennom de lange brevene fra prins Carl til henne, får vi et inntrykk av kongeverdighetens trykk og en ung manns forsøk på å utforme sin egen vei. Slike innblikk i hvordan offentlig politikk ble privat skjebne gjør denne boka til gripende lesning, og viser oss ukjente sider ved Norges kommende konge. Ibsen, Bjørnson og Nansen vises i mer kjente positurer, mens Sigurd Ibsen, Henriks sønn og Bjørnsons svigersønn trer fram i norgeshistorien som en politiker med machiavelliske visjoner.
Biografisk dramatikk
Forventningene til denne boka har vært skyhøye. Mange husker Nansen og kongefamilien i Bomann-Larsens strek, hans barnebøker fra isøde og skispor, og ikke minst hans store Roald Amundsen-biografi. Ikke overraskende har Bomann-Larsen maktet å gjøre kongelige stamtavler til drivende dramatikk. Hans ironi og sarkastiske snert er like nådeløs som hans drivende nysgjerrighet er smittende. Men først og fremst har han en unik evne til å finne den dramatiske nerven i historiske situasjoner. Så har det også blitt et skjebnedrama - en besettende historie om europeisk storpolitikk, norsk nasjonsbygging og enkeltmenneskers skjebne.
Kongstanken
Det går en naturlig linje gjennom Tor Bomann-Larsens forfatterskap frem til årets storslagne biografi. Og vi finner i alle hans bøker det være seg de store verk eller barnebøkene, med forfatterens tegninger spor av en forfatter som ikke leverer fra seg et arbeid uten at livshistorier og skjebner har vært gjennom de mest grundige undersøkelser. Deretter gjennom forfatterens helt spesielle litterære tilnærming. Forskeren og kunstneren.
Og Tor Bomann-Larsens verk om Haakon og Maud er historien om en forskerinnsats helt utenom det vanlige. For her måtte de kongelige arkiver i hele Europa åpne sine dører for aller første gang. Ved først og fremst tillatelse fra Hans Majestet Kong Harald ga de kongelig i Danmark, Sverige og England forfatteren inngang til private brev og billedsamlinger som hadde forbindelse med det norske kongehus historie. Og likeledes inngang til Moskvas statsarkiver, hvor brevene mellom tsarens familie og de europeiske kongelige, ligger bevart. Og det samme i tyske hertugdømmer. Materialet er hentet i syv land, et vell av nye opplysninger er funnet. Hundrevis av brev har Bomann-Larsen lest seg gjennom. Brev som ingen før ham noengang har åpnet andre enn de kongelige som den gang skrev dem til hverandre. Tusenvis av tanker om alt fra hverdagslige gjøremål til de store, tunge rikspolitiske og uterikspolitiske avgjørelser med ringvirkninger i Europa frem til vår tid.
Kongstanken er første bind i et verk der vår fremste biograf tar for seg en av de største historier det forrige århundre har å by på, og to av de mest fantastiske livsskjebner i vår historie. Bakteppet er et Europa i forvandling, der ideen om eneveldet er like levende som en gryende sosialisme. Et Norden der bjørnsonsk nasjonalisme, ibsensk kompromissløshet og nansenske polardrømmer er elementer i det spill som fører frem til en ny nasjons fødsel. Bomann-Larsen gir ikke bare sine lesere innblikk i den underlige fortellingen om en ung prins av Danmark og en prinsesse av England som skulle bli de fremste nasjonalsymboler i et land ingen av dem hadde et spesielt nært forhold til. Med sine forbløffende koblinger mellom dynastisk kongemakt, kulturelle begivenheter og politisk spill, leverer forfatteren intet mindre enn et nytt perspektiv på Norgeshistorien.
Les utdrag fra boken
