«En bok må være øksen til det frosne ishav i oss», skriver Franz Kafka i et brev. Gaute Heivolls nye bok henter sin tittel fra dette sitatet, og peker samtidig på hva disse ti novellene handler om. Oppbrudd og stillstand, kjærlighet og kulde, litteratur og liv - de nye, åpne horisonter.
En ung mann har kommet inn på forfatterstudiet og møter en lærer han tror kan forløse hans forfatterskap. Men kanskje det ikke er et forfatterskap som skal forløses, men et helt menneske. En kvinne minnes natten da de tyske soldatene banket på. Da hun var overbevist om at de skulle arresteres. En forfatter blir truet på livet etter en bok han har skrevet. Han skriver brev til morderen, brev som får uante følger.
I Øksa og ishavet viser Gaute Heivoll seg som en novellist av rang. Det er få forfattere som klarer å fange hele menneskeliv så fortettet, og samtidig bevare det episke suget fra den virkelig store fortellingen.
-Jeg synes Heivoll har så fin fortellerstil, og så klart og enkelt språk som likevel får fram en fin dybde i fortellingen på en fremragende måte. Selve fortellingene er ukompliserte, men likevel fasinerende.
