En gammel dame sitter ved et bord, kledd i bluse og et stygt, rutete skjørt. Hun heter Signe, hun spiser med barneskje, spiser beige fjelltopper fra skålen noen har plassert foran henne. Det er ikke til å holde ut. Men så er det borte igjen.
Brokker av barndomsminner griper inn i tilværelsen og svever over livet på sykehjemmet. Det finnes mennesker Signe drar kjensel på, men ingen har navn hun kan feste dem til. En kvinne kaller henne mor, men mor er en annen, en som alltid våker over henne, og som man aldri kan vite hvor man har. En ung mann i sandaler og hvite klær har øyne hun kjenner igjen fra et annet liv, det er et trygt blikk som Signe vil være i. Kanskje han kan ta henne med dit hun aller helst vil?
I morgen forsvinner jeg litt til er en roman som undersøker hvordan det kan være å leve utenfor hukommelsen. Laila Sognnæs Østhagen skriver bevegende og troverdig om en kvinne som har et langt liv bak seg, men som ikke har annet enn øyeblikket igjen.
