Spedalskhet er en av de eldste sykdommene vi kjenner til. På starten av 1800-tallet var den utryddet i store deler av Europa, men her i Norge så man derimot en oppblomstring i antall tilfeller. På kyststrekningen fra Stavanger til Tromsø levde mange i frykt for å bli rammet, og minst ti tusen mennesker opplevde at marerittet ble virkelighet. Bjørn Arild Godøy gir oss et innblikk i denne forferdelige sykdommens historie. Vi følger legenes arbeid for å finne ut hva spedalskhet skyldtes og hvorvidt det kunne helbredes. Var det smittsomt? Arvelig? Var det best å isolere de syke fullstendig, eller burde de behandles med kristen nestekjærlighet? "Ti tusen skygger" er historien om en grufull sykdom, om de norske myndighetenes kamp for å utrydde trusselen og om mennesker som fikk livene sine ødelagt på grusomste vis.
Spedalskhet er en av de eldste og verste sykdommer som menneskeheten kjenner til. Tidlig på 1800-tallet gikk den blant annet under navnet Lepra borealis, Norvegica. Andre steder i Europa var spedalskhet utryddet for lengst. I Norge herjet sykdommen verre enn noensinne.
På kyststrekningene mellom Stavanger og Tromsø levde folk i angst for å bli rammet. Minst ti tusen mennesker opplevde at marerittet ble virkelighet. Spedalskhet forvandlet dem til skrekkinngytende, dødningaktige skikkelser. De ble makabre skygger av seg selv.
I førti år, mellom 1830 og 1870, fremsto spedalskhet som en av de største truslene mot folkehelsen i Norge. Sykdommen lenket landet fast til en dyster og primitiv fortid - i en periode da myndighetene mer enn noe ønsket å modernisere samfunnet. Ti tusen skygger er historien om en fryktelig sykdom, om norske myndigheters kamp for å utrydde trusselen, og om mennesker som ble ødelagt på grusomste vis. Det er også fortellingen om en komité som foreslo å kastrere alle menn i visse familier, om uregjerlige spedalske med draget på damene, og om leger som mente at Vestlandet simpelthen var helsefarlig.
