Det håndskrevne tidsskriftet Forloren Skilpadde ble utgitt i 1837 av Camilla Collett og Emilie Diriks. De to venninnene var begge i tjueårene og fungerte som tidsskriftets redaktører og eneste skribenter. I en tid da kvinner hadde liten eller ingen plass i offentligheten, er dette selvpubliserte bladet en bemerkelsesverdig utgivelse. Gjennom en intens brevveksling ga de to venninnene hverandre både råd, kritikk og mot – de lærte hverandre å skrive. Med Forloren Skilpadde skapte de seg et rom hvor de selv kunne definere hva som var verdt å skrive om, og hvordan. Boka søker etter svar på hva som gjorde det mulig å realisere tidsskriftet, til tross for tidens trange kjønnsroller. Samtidig viser boka hvordan Forloren Skilpadde er beslektet med andre uavhengige utgivelser fra den gang og frem til i dag.