Ingen ofrer lenger blodige dyr til Athene på Akropolis eller til Jupiter på Kapitol; fra Egypts templer løfter det seg ikke lovprisninger til Ra når han viser seg på morgenhimmelen. Bare ruinene står tilbake og vitner om gudstjenestene som engang ble utført og troen som rørte seg i fortidens mennesker.

Bare døde er disse religionene likevel ikke. Fortellingene om de greske gudene og heltene har levd videre som del av vår felles kulturelle hukommelse gjennom hele Europas historie fram til i dag. Egypts pyramider og mumier utøver stadig sin mystiske tiltrekningskraft på vår tids mennesker. Og Babylons porter og ziggurater vekker vage erindringer om en sivilisasjon bakenfor bibelhistorien.

De religionene vi møter i denne boken, har hver sin distinkte karakter og sin egen historie. Samtidig har de mye til felles. Ett fellestrekk er at gudene er mange; og rundt disse maktene finnes det over alt en rik skatt av myter. Over alt ser vi også at gudene fikk offer. Til gjengjeld talte de tilbake gjennom bestemte menn eller kvinner eller gav tegn som kunne tolkes. Gudene ble dyrket både privat og i offentlige helligdommer. I flere religioner kunne man også la seg innvie i lukkede kultforsamlinger. Og over alt ser vi en nær sammenheng mellomreligion og politisk makt.