Norge er blitt bygget på solide håndverkstradisjoner, gode fagutdanninger og en grunnleggende tillit til folks faglighet. Det gjelder tømrerne, betongarbeiderne og murerne som reiser byggene, men også pedagogene, transportarbeiderne, renholderne, helsearbeiderne, industriarbeiderne og de mange andre som hver dag får Norge til å gå rundt. I mange andre land er dette arbeid som utføres av ufaglærte til en dårlig lønn. I Norge har vi valgt en annen vei, med et godt arbeidsliv, kompetanse og anstendige lønninger for alle. I mange bransjer har sosial dumping, lavlønnskonkurranse og lavere krav til faglighet de siste årene gjort arbeidslivet mer utrygt. En av de bransjene der det har gått raskest og galest, er byggebransjen. Jonas Bals har selv vært vitne til denne utviklingen på nært hold. Først som maler og fagforeningsaktivist, siden som omreisende organisasjonsarbeider og ombud for østeuropeiske arbeidere i Oslo Bygningsarbeiderforening. I denne boka trekker han linjene tilbake til sitt første møte med
"Sammenligner en arbeidsfolks leveforhold i dag med forholdene slik de var for 50-60 år siden, kan en trygt si at det har vært en revolusjon. Og det største er at arbeidsmannen ikke lenger trenger å gå med lua i handa."
Det skrev Einar Gerhardsen i sine erindringer for fire tiår siden.
Siden Jonas Bals ble ferdig utdannet malersvenn i 2001, har han på nært hold sett hvordan mye av det Gerhardsens generasjon oppnådde har forvitret i byggebransjen.
I denne boka beskriver han hvordan det har skjedd, og hvorfor. Gjennom samtaler med arbeidere, tillitsvalgte, politifolk, forskere og andre viser han hvordan mistillit, utrygghet og manglende faglighet er blitt en utfordring i stadig større deler av norsk arbeidsliv. Det er fremdeles mulig å snu denne utviklingen, hevder han, men det haster.
