Stadier paa Livets Vei utkom i 1845, da Søren Kierkegaard var 32 år. I de to foregående årene hadde han utgitt
Enten - Eller,
Frygt og Bæven,
Philosophiske Smuler og
Begrepet Angest. Hans produktivitet på denne tiden er nesten ufattelig.
Stadier kan leses som et motskrift til samtidens oppfatning av Enten -Eller, en tolkning som sa at debutboken sto for en dyrkning av det estetiske.
Stadier på livets vei er tilsynelatende utgitt av Hilarius Bokbinder, et av Kierkegaards mange pseudonymer, som har samlet ulike skrifter. Gjennom dialektiske bevegelser uttrykker verket forskjellige holdninger til ekteskapet - som også speiler holdningen til kvinner. Flere stemmer og karakterer dramatiserer både eksistensielle, tidløse og tidspregede følelser.
I første del («<In vino veritas.>»} er fire menn samlet i et drikkegilde, og de overgår hverandre i å øse forakt over ekteskap og spotte kvinnens vesen. I neste del ( «Adskillig om ekteskapet mot innsigelser») er det den trofaste ektemannen som har ordet og lovpriser både institusjonen og sin kone. I tredje del («Skyldig?> - <Ikke-skyldigo») leser vi dagbokopptegnelser fra en mann som prøver å begrunne for seg selv at han vil bryte en forlovelse med en livsglad kvinne for å følge en religiøs impuls. Som kommentar til dagboken («Skrivelse til leseren») gir Frater Tacitumus tilslutt sine nøkterne kommentarer til de tragiske og komiske sinnsbevegelsene og dilemmaene.