'Jeg kan ikke huske første gang jeg ble banket opp på grunn av hudfargen min.' Slik begynner den britisk-indiske tenkeren og skribenten Kenan Malik sin bok Ikke helt svart-hvitt, som gir oss et nytt blikk på ideen om rase, og som tvinger oss til å revurdere dagens kulturkriger. Er hvite privilegier reelle? Hvor rasistisk er egentlig arbeiderklassen? Hvorfor har venstreorientert antisemittisme vokst? Hvem tjener mest på at antirasister snakker i rasetermer? Kulturkrigen har ført til voldsom strid, men lite klarhet. Denne boken legger an et langsiktig perspektiv, forklarer rasebegrepets opprinnelse i vestlig tenkning og følger det fra det oppsto i opplysningstiden og frem til vår egen skjøre samtid. På den måten snur Kenan Malik opp ned på mange av de forestillingene som ligger til grunn for dagens opphetede debatt om rase, kultur og hvite privilegier. Ikke helt svart-hvitt er både en tydelig omskriving av rasehistorien og et antirasistisk frontalangrep mot dagens identitetspolitikk.
«Jeg kan ikke huske første gang jeg ble banket opp på grunn av hudfargen min.»
Slik begynner den britisk-indiske tenkeren og skribenten Kenan Malik sin bok Ikke helt svart-hvitt, som gir oss et nytt blikk på ideen om rase, og som tvinger oss til å revurdere dagens kulturkriger.
Er hvite privilegier reelle? Hvor rasistisk er egentlig arbeiderklassen? Hvorfor har venstreorientert antisemittisme vokst? Hvem tjener mest på at antirasister snakker i rasetermer?
Kulturkrigen har ført til voldsom strid, men lite klarhet. Denne boken legger an et langsiktig perspektiv, forklarer rasebegrepets opprinnelse i vestlig tenkning og følger det fra det oppsto i opplysningstiden og frem til vår egen skjøre samtid. På den måten snur Kenan Malik opp ned på mange av de forestillingene som ligger til grunn for dagens opphetede debatt om rase, kultur og hvite privilegier.
Ikke helt svart-hvitt er både en tydelig omskriving av rasehistorien og et antirasistisk frontalangrep mot dagens identitetspolitikk.
