I gjendiktningsarbeidet har jeg sett på det å lytte etter stemmen i originalen og prøve å gjenskape - eller kanskje heller fange - denne, som en avgjørende oppgave. Jeg tolker stemmen som noe av det viktigste i lyrikken, fordi den representerer et menneskelig nærvær og en særegen berøring. Håpet har vært at ved å lytte etter stemmen, ved å forsøke å gripe de forskjellige tonene i teksten, så ville det gå an å gjenskape noe av det som gjør teksten bevegende, altså måten den griper fatt i og beveger leseren på.

Slik skriver Hanne Bramness som har brukt mye tid av sin forfattergjerning på å gjendikte lyrikk, i etterordet til denne samlingen. Som tilfellet også var i serien "Stemmens kontinent" som hun var initiativtaker til og redaktør for, dreier det seg i denne samlingen om kvinnelige lyrikere fra flere kontinenter. Samlingen spenner fra indiske Mirabai (1498-1546) via amerikanske lyrikere som Jane Cooper (1924-2007) og Anne Waldman (1945-) til den indiske lyrikeren Teji Grover (1955-) ; elleve lyrikere i alt.