«Det er en menneskerett å eie egen bolig», sa finansminister Trygve Bratteli på 1950-tallet. Etter krigen var bolig et grunnleggende velferdsgode på linje med helse, infrastruktur og utdanning. I dag er situasjonen en annen. Boligspekulanter og vanlige huseiere kan tjene enorme summer på kort tid, men for flere blir drømmen om egen bolig uoppnåelig. De som ikke eier, er dem med de laveste inntektene i landet. Dagens boligpolitikk skaper og viderefører økonomisk ulikhet. Et opphetet boligmarked og et høyt gjeldsnivå er dessuten en trussel for Norge og nordmenns økonomi. I boken Det norske hjem beskriver forfatter Hannah Gitmark hvem som har vunnet og hvem som har tapt på utviklingen i boligmarkedet og kommer med forslag til endringer av politikken. Her er tall og statistikk, intervjuer med både økonomer og førstegangskjøpere. Hun mener en utvikling der prisene i boligmarkedet løper fra lønningene og der staten ved å subsidiere dem som allerede eier holder andre ute fra markedet, ikke kan fortsette.
Etter krigen var bolig ansett som et velferdsgode på linje med helse og utdanning, og på 50-tallet uttalte finansminister Trygve Bratteli at å eie sin egen bolig er en menneskerett. I dag er det umulig for mange å komme seg inn på boligmarkedet, samtidig som boligspekulanter og vanlige huseiere kan tjene stort på kort tid. Nordmenns gjeld har steget kraftig og er nå rekordstor, noe som kan sees i sammenheng med de høye boligprisene og det lave rentenivået. De som ikke eier egen bolig er de med lavest inntekt, og den økonomiske ulikheten er stor. Hannah Gitmark, fagrådgiver med ansvar for arbeidsliv og økonomi i Tankesmien Agenda, argumenterer for at Norge har et sårt behov for en ny boligpolitikk, ettersom politikken dag skaper og viderefører økonomisk ulikhet. Hun mener utviklingen er uholdbar, og i denne boken kommer hun med tall og statistikk, intervjuer med økonomer og førstegangskjøpere, og forslag til endringer. Omtalen er utarbeidet av BS.
