Det britiske forlagshuset Penguin revolusjonerte bokbransjen da de i 1935 lanserte god litteratur i lommeformat. Mot slutten av 1950-tallet fulgte Norden og Norge opp med den såkalte kvalitetsbilligboka. I rask rekkefølge introduserte Gyldendal den ikoniske Fakkel-serien i 1961, tett fulgt av lanterne-serien i 1962. To år senere kastet forlaget Pax seg med i dansen. Felles for disse seriene var at kvalitetslitteratur innpakket i banebrytende design vant frem over underholdningslitterære forfattere. Slik fikk de store ungdomskullene etter krigen tilgang på alt fra Camus og Sartre til Einstein, Brecht og Marx til en billig penge. Kvalitetsbilligboken kom på den måten til å spille en viktig rolle i utdanningseksplosjonen og studentopprøret. I Fakkelen er tent ser Tor Eystein Øverås på historien bak kvalitetsbilligbokens vekst og fall. Omtalen er utarbeidet av BS.
"Billigbokrevolusjonen" er navnet på et lykkelig øyeblikk i norsk og nordisk forlagshistorie. Etter at Penguin begynte å utgi pocketbøker i 1935, og med tiden bygget et av verdens aller mest kjente varemerker, kom den såkalte kvalitetsbilligboka til Norden og Nore på slutten av 1950-tallet. I Norge startet Gyldendal Fakkel-serien i 1961 og Lanterne-serien i 1962. I 1964 kom Pax-bøkene.
Beckett og Brecht, Einstein og Freud, Lessing og Woolf: Det besnærende med billigboka var at kvalitet solgte best, underholdningsforfattere falt igjennom. Billigboka representerte høy litterær kvalitet i nyskapende design til en svært lav pris. De store ungdomskullene etter krigen fikk råd til å kjøpe bøker. Billigboka ble et sentralt medium for utdanningseksplosjonen og studentopprøret. I 1979 dumpet Gyldendal sine lagre av Fakler og Lanterner til spottpris.
