«Far trodde at regnet var 'Guds tårer', og jeg trodde at snøen besto av knuste hjerter. I landet hvor tårer fryser til is og blir liggende på bakken til langt utpå våren, traff jeg Veslemøy, denne kvinnen med verdens eldste yrke som ingen i mitt hjemland nevner ved navn.» Lily og Velsemøy møtes på en avrusningsklinikk i Oslo. Lily, som er psykiatrisk sykepleier, er oppvokst i Iran og har .flyktet fra Khomeinis kvinne.undertrykkende regime. Hun kom til Norge for nesten tretti år siden i håp om å finne et sted hun kunne leve i frihet. Veslemøy, som har vokst opp med en voldelig far, er en ung, norsk rusmisbruker og sexarbeider. På klinikken oppstår det et uventet vennskap mellom behandler og pasient - for selv om deres livshistorier, som her utfolder seg, er svært forskjellige, forenes de to kvinnene likevel i en felles følelse av utenforskap. Smaken av Kirsebær er en personlig roman om lengsel og sorg, om flukt og søken etter et hjem i en verden som stadig støter en bort. Og om hva det vil si å stå på utkanten av det norske samfunnet.
Lily kom til Norge fra Iran for nesten tretti år siden, og arbeider nå som psykiatrisk sykepleier på en avrusningsklinikk i Oslo. Der treffer hun Veslemøy som har vokst opp med en voldelig far, og som nå er rusmisbruker og prostituert. På klinikken oppstår det et uventet vennskap mellom de to kvinnene, som til tross for ulike livshistorier forenes i en felles følelse av utenforskap. «Smaken av kirsebær» er en roman om lengsel og sorg, og om hva det vil si å stå på utkanten av det norske samfunnet. Omtalen er utarbeidet av BS.
