«JEG ELSKER NORDMENN!» sa Reichsführer-SS Heinrich Himmler under sitt besøk i Norge i 1941. Ifølge SS-ideologen var nordmenn etterkommere etter rotfaste odelsbønder og krigerske vikinger. I Norge rant fortsatt det nordisk-germanske blodet nesten helt rent. Befolkningen måtte derfor raskt vinnes for SS-tanken, slik at landet kunne innlemmes i fremtidens storgermanske rike.
Opprettelsen av en tysk sivilforvaltning under Reichs-kommissar Terboven ga SS eksepsjonelt stor makt. Og denne skulle brukes for å realisere Himmlers visjoner. Hovedmålet var å bygge opp et lojalt norsk "statsbeskyttelseskorps" som skulle forandre landet til en SS-stat. Av alle tyske instanser var det Himmlers SS som hadde de mest ambisiøse og langsiktige mål i det okkuperte Norge.
Himmlers Norge plasserer nordmenn i sentrum av nazistenes planer for en rasemessig omdanning av Europa. Vervingen av norske Waffen-SS-frivillige, omorganiseringen av politiet, utnyttelsen av Nasjonal Samlings særorganisasjoner, rekrutteringen av bondeungdom som kolonister i øst, massakrene på jøder og annen sivilbefolkning på østfronten, og planene for en "endelig løsning av taterspørsmålet i Norge" blir her knyttet sammen. Alle var elementer i Himmlers forsøk på å skape et Storgermania hvor nordmenn skulle innta en privilegert plass.
Himmlers Norge er resultat av et syv år langt regjeringsinitiert forskningsprosjekt i regi av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) og bygger på materiale fra arkiver i ni land.
