Dette er en fortelling om å våkne med et hode som er varmt og tungt, og en verden som glir mellom drøm og våken tilstand. Teksten er rytmisk og mer som et dikt enn en fortelling, og ord, bilder og fantasien er sentrale i handlingen.
Pappa sier jeg har feber. Alt føles rart og munnen tørr. - Pappa, sier jeg, - jeg trenger noe å drikke. Men pappa svarer ikke. Da er det noen som kniser og ler, det er lykkekatten som vinker på meg.
Feber handler om å våkne med et hode som er varmt og tungt, og en verden som glir mellom drøm og våken tilstand. Alle har opplevd dette som barn.