Sykepleierstudenten Elise våkner brått 9. april 1940. Panserskipene Eidsvoll og Norge blir senket på Narvik havn, og sykehuset overfylles raskt av skadde og døende soldater. Samtidig går den tyske treskjæreren Heinrich i land som en av over tusen tyske elitesoldater som invaderer Narvik.
Bondekona Elisabeth på den lille gården Bakkan i Ofotfjorden blir vitne til at norske, polske, franske og engelske styrker bygger seg opp til det endelige slaget om Narvik. Den fredfylte Ofotfjorden er med ett åsted for de mest omfattende og brutale krigshandlingene som noen gang er utkjempet i Norge. Både Heinrich, Elise og Elisabeth blir en del av de dramatiske hendelsene når Norges og Europas skjebne står på spill.
«Den tapte våren» er en spenningsroman og et diktverk. Romanen er inspirert av virkelige hendelser og er tro mot historiske fakta. Bakteppet for «Den tapte våren» er den to måneder lange beleiringen av Narvik. Romanen handler likevel først og fremst om menneskers vilje, håp og overlevelsesevne i en beleiret og utbrent by. Den er derfor relevant også i dag.

«Den tapte våren» er en naturlig fortsettelse av «Seks dager i april». Boken er den andre i en serie selvstendige og avsluttende romaner med tema fra krigen i Nord-Norge hvor vi følger flere hovedpersoner fra krigens begynnelse til freden kommer i 1945.