Fillip Müller (1922-2013) ankom konsentrasjonsleiren Auschwitz på våren 1942 som en del av en gruppe på tusen jødiske menn fra Slovakia. Müller klarte seg igjennom flere seleksjoner, og ble i forbindelse med et straffetiltak overført til en jødisk spesialkommando, en såkalt 'Sonderkommando', som arbeidet i leirens gasskamre og krematorier. Til tross for av svekket helse og den vedvarende faren for å bli likvidert, som øyenvitne til massemordet, klarte den beskjedne mannen, som en av ti i den opprinnelige gruppen på tusen menn, og overleve frem til frigjøringen i mai 1945. 'Sonderbehandlung' er Fillips Müllers vitnesbyrd. Omtalen er utarbeidet av BS.
Fillip Müller ble i midten av april 1942 deportert til konsentrasjonsleiren Auschwitz i en av de første transportene med jødiske menn fra Slovakia. Av de 1000 menneskene i transporten overlevde anslagsvis bare ti personer. Noen uker etter ankomsten til Auschwitz, ble han som et straffetiltak plassert i den beryktede kommandoen knyttet til leirens gasskamre, kalt "Sonderkommando".
Sonderbehandlung var i Tyskland i 1979 den første erindringsfortellingen av et øyenvitne som daglig hadde opplevd masseutslettelsen i krematoriene og gasskamrene i Auschwitz-Birkenau, som fange i den jødiske spesialkommandoen. Den var på det tidspunktet også den eneste beretningen fra en overlevende. Boka skildret hendelsene han var vitne til over et tidsrom på 32 måneder.
Müllers gripende fortelling begynner der andre ofres fortelling sluttet: i avkledningsrommene, i gasskamrene, på eksekusjonsstedene, i forbrenningsrommene og i massegravene, altså i "dødssonene". Blant fangene var det bare noen få innvidde, med den eufemistiske betegnelsen "spesialkommando", som hadde fullt innsyn i disse dødssonene.
